Om kongressbyen Oslo, og hva som trengs på veien videre

[Totalt:4    Gjennomsnitt:4.5/5]

Mot slutten av 25 år som kongressjef i Oslo og 40 år i reiselivet i Oslo er det kanskje lov å komme med noen tanker om byen vår, om internasjonale kongresser og om hvordan de to elementene passer sammen. For passe sammen gjør det, og det har jeg lært litt om gjennom disse årene.

1975 – «SAS-hotellet»
I 1975 hadde Oslo ca 3000 hotellrom. Da «SAS-hotellet» – nå Radisson Blu Scandinavia Hotel åpnet på Holbergs plass det året var det en sensasjon, ja nesten en revolusjon. 490 rom og fleksible kongressfasiliteter til 800 personer hadde aldri vært sett før i et land hvor konferanser stort sett foregikk i hotellenes bankettsaler. Det ble starten på en utvikling som fremdeles skjer i denne byen. Hva var det som var så viktig med akkurat åpningen av SAS-hotellet? Jo, det hadde en trafikkskapende effekt. Oslo fikk økt oppmerksomhet gjennom et nytt hotell, som i seg selv ble en grunn til å legge et arrangement til Oslo.

Fra grunnstensnedleggelsen til Oslo Plaza i 1988. I midten daværende kongressjef Inger Raagholt

Fra grunnstensnedleggelsen til Oslo Plaza i 1988. I midten daværende kongressjef Inger Raagholt

1990 – Oslo Plaza  
I 1990 åpnet Radisson Blu Plaza, og Oslo hadde da rundt 6000 rom. Plaza var den neste store milepæl i kongress-sammenheng. Igjen så vi at vi fikk innpass i nye markeder, gjennom en markedstilpasset produktutvikling – altså igjen en klar trafikkskapende effekt fordi dette hotellet hadde kvaliteter som vi manglet i byen, nemlig et hotell med mange rom (673) og kongresskapasitet til 1000 – og status som Nord-Europas største hotell.

Mange har bidratt
Nå skal det sies at vi i løpet av disse 40 årene har hatt mange parallelle løp, og utviklingen av kongressproduktet i Oslo har vært formidabel. Ny storflyplass har bidratt til en fantastisk forbedret tilgjengelighet, Norges Varemesse på Lillestrøm har vært vertskap for de større kongressene og steder som Oslo Kongressenter, Thon Hotel Opera, Scandic Holmenkollen Park Hotel, Clarion Royal Christiania, for å nevne noen, har også vært bidragsytere til en flott vekst i antall internasjonale kongresser. Vi har i dag ca 12 000 hotellrom, og i 2013 var Oslo på 16. plass i verden målt i antall internasjonale kongresser, for første gang forbi Stockholm og Helsinki, og likt med København. Og denne utviklingen vil vi skal fortsette.

Hva skal til for å sikre utviklingen?
Jo, nå trenger vi en ny milepæl som kan løfte byen og gjøre den enda mer attraktiv. Stockholm og København har, i tillegg til sine kongressentre litt utenfor byen, fått sine sentralt beliggende kongressentre, og scorer stort på det. Det vil vi også ha! Et senter som igjen kan løfte oss og skape ny trafikk ved å tilfredsstille markedets behov. Oslo er en attraktiv kongressby, med et både spennende og sjarmerende tilbud. At det meste dessuten er innenfor gangavstand er en av våre sterkeste USP’er (unique selling points).

Trenger et nytt kongressenter
Men vi mangler et fleksibelt, sentralt beliggende kongressenter med plass til minimum 2500 personer i plenum, med et tilstrekkelig antall rom til parallelle sesjoner og ikke minst store nok arealer til tilhørende utstillinger. Et hus hvor denne typen store møter er hovedformålet. Det ville på nytt gi oss den nødvendige trafikkskapende effekt. Om skal vi klare å fylle opp ny hotellkapasitet nytter det ikke å stjele norske kurs og konferanser fra våre nasjonale konkurrenter, vi må hente ny trafikk ute.

 «Oslo mangler et fleksibelt, sentralt beliggende kongressenter med plass til minimum 2500 personer i plenum, og med rom for parallelle sesjoner og utstillinger. Et hus hvor denne typen store møter er hovedformålet.»


Oslo – en kongressby?
Jeg rydder kontoret mitt om dagen – sluttdato er i skrivende stund 3 uker unna. Jeg er ikke glad i å kaste, så i ryddesjauen finner jeg mye gammel moro. Blant annet fant jeg en Aftenposten-artikkel fra 1991, hvor en stortingsrepresentant på Oslobenken uttalte «i stedet for å forsøke å gjøre Oslo til en kongressby, bør vi få næringslivet på bena ved å satse på fremtidsrettet industri». Og da vil jeg få si, 24 år senere, «Beklager, kjære Stortingsrepresentant, vi ble en kongressby».

Men det ene utelukker ikke det andre, det burde hun jo ha tenkt på, for Oslo har også mange miljøer som jobber med fremtidsrettet industri, slik det har vært siden 1991. I dag skjer det spennende forskning på mange felt i Oslo, vi har bl.a mange start up miljøer, og se for eksempel på hva som skjer på Radiumhospitalet i disse dager. Også Oslos fagmiljøer vil trenge et nytt kongressenter, for å vise sin forskning frem til verden ved å invitere til møter her hjemme.

For det er solide fagmiljøer som skal utløse Oslos potensiale som kongressby. Til syvende og sist er det aktive fagmiljøer som må til for at vi skal lykkes i denne delen av reiselivet.

I tillegg til et nytt kongressenter.

 

0 replies

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *