Edvard Munch – en drømmepakke for langsiktig profilering!

[Totalt:0    Gjennomsnitt:0/5]

Det er ikke diskusjonen rundt plasseringen av det nye Munch-museet jeg sikter til når jeg snakker om gullkantede markedsføringsmuligheter, og heldigvis holder denne krangelen seg innenfor landets grenser.

I utlandet derimot, vil Edvard Munch bli viet stor oppmerksomhet fremover gjennom utstillingen Det moderne øyetL’oeil ModerneDer moderne BlickThe Modern Eye. Fra og med september i år og i hele 2012, vil denne utstillingen turnere i noen av verdens ledende kunstinstitusjoner; Centre Pompidou, Schirn Kunsthalle og Tate Modern.

Når disse utstillingene har gått sin seiersgang gjennom Europa, starter feiringen av det nasjonale Munch-jubileet 2013, og forhåpentligvis vil det nye Munch-museet i Bjørvika stå klart til å åpne dørene for Oslofolk og tilreisende turister relativt kort tid etter.

Listen er lang og imponerende, med fokus på Munch i viktige europeiske kulturbyer – med jubileumsfeiring i Norge og i utlandet – og med et klart budskap over lang tid. Edvard Munch er en av Oslos sterkeste internasjonale merkevarer, maleriet ”Skrik” er rangert som et av verdens 5 mest kjente malerier, og med så mye internasjonalt fokus, jubileumsår og, ikke minst et nytt ikonbygg i sentrum av Oslo, aktiviteter som vil pågå over flere år, vil det være utilgivelig om vi lar denne profileringsmuligheten gå fra oss.

Hva kan så reiselivet gjøre med en slik gavepakke?

Med riktig og langsiktig strategi, og ved å bruke Munch som en del av den sentrale markedsføringen av hovedstaden, inviterer VisitOSLO næringen, kommunale og offentlige myndigheter til samarbeid. I samarbeid med Munch-museet og Oslo kommune er arbeidet allerede i gang på det franske markedet, og mulighetene er mange for videre satsing i Tyskland og Storbritannia. Vi etterlyser en mer offensiv satsing på kulturen fra nasjonalt hold, både i forhold til internasjonal media, men også i form av kampanjeaktiviteter.

Mange kritikere vil hevde at kunst er for smalt til noen gang å kunne oppnå bred interesse. Sammen med Vincent Van Gogh og Paul Gaugin, regnes Edvard Munch blant kunsthistorikere som de viktigste ekspresjonistene. Van Gogh-museet i Amsterdam er byens mest besøkte turistattraksjon. Dersom Munch-museet endelig får sin velfortjente plass i hjertet av Oslo sentrum, i et fantastisk bygg med god plass og tilgjengelighet, vil det utvilsomt trekke et stort og bredt publikum, og i tillegg vil Oslo markere seg enda tydeligere som en ”Up- and-coming” hovedstad for kunst, arkitektur og design.

Hvem hadde vel trodd det for bare få år siden?

Det var mye skriverier i tiden før Operaen sto ferdig, og til dels høylytt krangel på flere arenaer. I dag er alt glemt, og selv de som argumenterte sterkest mot ”kultursnobberiet” koser seg der de spaserer på taket med en iskrem i hånda og nyter sommersola, og noen lar seg til og med lokke innendørs til en opera- eller ballettforestilling i verdensklasse.

Operaen bidro sterkt til at interessen for og salget av klassisk musikk i Norge gikk i været. Det nye Munch-museet vil vise at kunst også kan formidles på en spennende måte som gjør den interessant for det brede lag av folket, og at vi skal være stolte av vår nasjonale kulturhistorie.

Så nå gjenstår det bare for Oslo bystyre å gi grønt lys, før spaden kan stikkes i sjøkanten.

2 replies
  1. Erling Skaug
    Erling Skaug says:

    Det klargjørende ved denne redegjørelsen er at den uforstilt fremstiller Edvard Munch som en merkevare i turistindustriens kommersielle verdiverden. På det punktet prøver de flytteglade politikere å balansere mellom børs og katedral, skjønt alt tyder på at de ikke har mye erfaring med sistnevnte.
    Skribenten tar feil når han tror at «krangelen» (som han kaller de konkrete saklige og faglige innvendinger mot Lambda) er et rent innenlandsk anliggende. Flyttingen av Munch-museet og ikke minst den teknisk sett uegnede bygningen har vakt betydelig oppsikt i utenlandske fagmiljøer. «Hvorfor inviterte man ikke en arkitekt med innsikt i å kunne tegne museer?» er omkvedet. Renzo Pianos nye Astrup-Fearleymuseum er et eksempel på det siste. En horisontal, lav struktur i samsvar med moderne museumstekniske prinsipper og hensyn til bevaring, sikkerhet og publikum.
    Sammenligningen med Operaen er helt på jordet. Og argumentet om at Lambda/Munch skal «sette Oslo på kartet» stempler hovedstaden som en U-landsprovins. Hvis man la lokaliseringsspørsmålet ligge må man la være – men der har skribenten tydeligvis ikke bestemt seg.
    For bare å nevne ett poeng: Munchs gjennombruddsverk befinner seg i Nasjonalgalleriet, inklusive originalutgavene til «Skrik» og «Madonna». Uten forkleinelse for de senere verk, de private sekundære replikker og annet interessant forskningsmateriale som Munch efterlot seg på Ekely, er det ingen grunn til å fremstille Lambda i Bjørvika som selve sjansen til å vise Munchs mesterskap og suverene originalitet. Dette er kunnskapsløs politikersvada. I Nasjonalgalleriet vises han dessuten sammen med Christian Krohg og andre eldre samtidige, som gjør det mulig å se hvilken nyskaper han var. Reiselivsnæringen bør ta kvalitet, kontekst og historisk autentisitet i betraktning i sin markedsføring, og ikke bare gi efter for kommunens markedskrikerske nærsynthet.
    Forøvrig: Hvis byrådet ikke hadde trenert bystyrets enstemmige ønske om utbygging på Tøyen i 2005-06 ville det stått et bedre museum der idag til under halve prisen av Lambda – eller en tredjedel: Alt tyder på at konsekvensutredningen og kalkylen, når de omsider foreligger, kan bli like urealistiske som kommunens øvrige prestisjeprosjekter, jfr. det opprinnelige oppgraderingsvedtak for Holmenkollbakken (5,6 mill mot 1,8 mrd). Det forstår selv vestkantboere og Høyrefolk. Byrådet har visst ennå ikke oppdaget at de handler uten mandat fra sine velgere i denne sak.

    Svar
    • heidithon
      heidithon says:

      Takk for engasjert kommentar.

      Mitt utgangspunkt er som du helt riktig påpeker, et ønske om å sette Edvard Munch tydeligere på kartet som merkevare for Oslo og Norge og de som velger å feriere her. Om turisme måles i forhold til den «kommersielle verdiverden» eller kan ha andre formål, bør hver enkelt turist, uansett hvor de reiser selv få vurdere.
      Det er jo faktisk slik at reiselivet, på lik linje med andre næringer må forholde seg til kommersielle prinsipper, det være seg solgte billetter til museer og attraksjoner eller gjestedøgn på hotellene. Derfor oppfordrer jeg i mitt innlegg til felles løft for å benytte Edvard Munch enda sterkere i markedsføringen i årene fremover for å løfte det kulturelle Oslo og Norge internasjonalt. Norge har mer å by på enn fjorder, nordlys og midnattssol, og med flere spennende internasjonale Munch-utstillinger fremover, jubileumsår og nytt museum er det en gylden mulighet for reiselivet de neste årene å fokusere på det kulturelle Norge. Ved å benytte et allerede verdenskjent navn i markedsføringen, vil det kunne vekke en bredere interessen for kunst, arkitektur og kulturturisme.

      Du gjør et stort poeng av det du selv kaller «kvalitet, kontekst og historisk autentisitet», og for de mest kunstinteresserte tilreisende er dette sikkert et viktig poeng. Disse turistene vil nok glede seg over å kunne betrakte og sammenligne både originalutgavene og senere versjoner av Skrik og Madonna. De oppsøker gjerne kunstopplevelser uavhengig av hvor de befinner seg, og for dem er ikke beliggenhet så viktig. For det bredere lag av folket, og her kommer jeg tilbake til elementære markedsprinsipper, ligger utfordringen i å faktisk få turistene til Norge – til Oslo – og deretter innenfor døra ved det enkelte museum. I den sammneheng er lokalisering helt avgjørende. Hva hver enkelt får ut av museumsbesøket når de vel har valgt å gå inn, er opp til det enkelte museets tilretteleggelse av opplevelsen og ikke minst hver enkelt besøkende.

      Oslo har ikke gjennomgått en mer omfattende byutvikling siden Kristian IV sin tid. For reiselivet er det utrolig spennende at Oslo etter hvert vurderes blant de mest spennende byene i Europa å besøke. Når ledende «kommersielle» aktører som Wallpaper og Lonely Planet, uttaler at Oslo er et «must-see», og trekker frem spennende byutvikling, arkitektur og design blir det lagt merke til internasjonalt og vil forhåpentligvis bidra til økt turisme. Foruten det nye Munch-museet, er blant annet Renzo Pianos Astrup-Fearnley museum på Tjuvholmen, Deichmanns bibliotek, i tillegg til Operaen og nye Holmenkollen i ferd med å endre Oslos internasjonale omdømme og attraktivitet.

      I utlandet har heldigvis ikke krangelen rundt beliggenheten til det nye Munch-museet forplantet seg utenfor fagmiljøene – eller kanskje det hadde vært bra om den gjorde det? All publisitet kan komme godt med i arbeidet med å merkevarebygge denne byen langt mot nord!

      Svar

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *